Innledning

Tro ikke at jeg

kommer fra små forhold!

Himmelen sto alltid åpen over meg.

Jeg levde mine år med Syvstjernen som nabo

og vinden som omgangsvenn.

Jeg kjenner de lave maurstiene mellom brukne

strå på jorda, men også lengselens kongevei av lys der Guds

fotspor står tegnet i stjernestøvet.

Jeg er et menneske.

Jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten.

Hans Børli (1918-1989)

Under himmelen

Hans Børlis kloke ord gjelder for alle mennesker, til alle tider, på alle steder. Bør- lis ord har blitt en rettesnor for Spydeberg bygdebokkomités arbeid, helt siden starten i 1983. Resultatet er tolv bøker, fordelt på fem bind. De tre første bindene har fellestittelen «Folk og hjem – på gamle og nye tomter» og omhandler boset- tingshistorien. De to siste bindene har fellestittelen «Det skjedde i Spydeberg». Bind 4: «Istid til opplysningstid» tar for seg Spydeberg i forhistorisk tid og mid- delalderen. Bind 5: «Fra reformasjon til vår tid» behandler Spydebergs kulturhistorie de siste hundreårene.

Indre Østfolds natur- og kulturarv er rik og mangfoldig. Vi tror at med prosjektet Spydeberg bygdebok har vi kunnet hvelve en høyere himmel over folks hverdag. De som lever her, er rikere enn de kanskje har vært klar over. Men kunnskapen fra en rekke fagfelt må formidles slik at det kan bli mulig å gripe dybden i det vell av informasjon naturen og historien vår rommer. Det samme gjelder de spor i jord og de spor i ord som er lagt igjen fra dem som gikk foran oss. Det er vårt håp at vi har klart denne utfordringen et stykke på vei.

Helt fra starten av prosjektet har vi vært bevisste på at bøkene skal være én av flere frukter av arbeidet. Vår intensjon har vært at innsatsen skal bidra til større oppmerksomhet om verdiene vi har å forvalte, og sørge for at unge og gamle kan glede seg over det mangfoldet som befinner seg like utenfor dørterskelen til hver og en av oss. Utstillinger, utflukter og avisoppslag har vært hjelpemidler. Det er ikke tvil om at det er et stort potensial for innsats også i årene som kommer. Det å utforske sitt eget lokalsamfunn er og skal være en kontinuerlig prosess. Med det grunnlaget som nå er lagt, er det vårt håp at forholdene er lagt godt til rette for fortsettelse av slik virksomhet videre.

Etter hvert blir det aktuelt å etablere digital tilgang til stoffet. I prosjektet fram til nå har vi allikevel valgt å fullføre den tradisjonelle bokformen. Papirutgaven har sine særegne kvaliteter som aldri kan erstattes av digitale løsninger.

Tanken er at bøkene skal være interessante både for nyinnflyttede og for dem som har levd lenge i Spydeberg. I «Folk og hjem – på gamle og nye tomter» har vi inndelt bygda i mindre områder som behandles enkeltvis. Det er ingen hemmelighet at de landskapsområdene som er avgrenset med bekker og elver, kanskje kan ha vært revirer for de tidlige familiegruppene som var knyttet til jordbruksrevolusjonens første faste bosettinger i våre trakter. I bind 4 og 5 behandler vi

Spydeberg som helhet i en tilnærmet kronologisk framstilling.

I en moderne tid med stort internasjonalt samkvem har vi valgt å presentere Spydeberg slik at det kan ha interesse også utenfor lokale grenser. Vitenskapelig kildemateriale er i dag tilgjengelig som en global utviklingsarv. Det har derfor vært naturlig for oss å hente inn aktuell og relevant kunnskap om de ulike fag- feltene. Vi håper og tror at formidlingsmåten preger resultatet. Vi har erfart at arbeidet med Spydebergs lokalhistorie blir lagt merke til både nasjonalt og inter- nasjonalt. Prosjektet har siden 1983 blitt presentert på flere relevante internasjonale arenaer. Bøkene er eksempelvis innlemmet i bibliotekene til Harvard og Berkeley. Library of Congress i Washington inkluderte i 2015 bøkene i sin skandinaviske samling. Bøkene har, ut fra metode og resultat, slik fått oppmerksomhet som lokalhistorie med global overføringsverdi. Interessant å nevne er det at Bibliotheca Alexandrina i Egypt fikk bind 1 overført i 2005. The Linnean Society of London har aktivt vist stor interesse for prosjektet og bøkene. Det samme gjelder Svenska Linnésällskapet i Uppsala, Uppsalauniversitetet og Danmarks AQUA Ferskvandsakvarium i Silkeborg.

Bygdebokprosjektet har gjennom mange år hatt privilegiet av å dra veksler på den verdenskjente geografiprofessoren David Lowenthals kompetanse. I bind 2 skrev han essayet «The Spydeberg landscape – a living legacy». Lowenthal døde i september 2018 i en alder av 95 år. For oss bidro han til å åpne et internasjonalt nettverk for Spydeberg bygdebokkomité. Han besøkte Spydeberg en rekke ganger. Vi finner grunn til å gjenta hans påminnelse:

«Omtanke for fremtidens ve og vel, slik Spydeberg og Spydebergs beboere i fortid og nåtid gir et vitnesbyrd om, er ikke forgjeves innsats. Det er et avgjørende og uomgjengelig ansvar som hviler på oss i vår egen samtid.»

Siden Spydeberg er rik på betydningsfulle arkeologiske spor, har samarbeidet med sentrale norske arkeologer vært avgjørende. En av nestorene blant norske arkeologer er Anders Hagen (1921-2005). Han skrev i 1990 en faglig betraktning påtenkt bygdebokas kulturhistoriske bind. Bidraget hans trykkes nå i innledningen til bind 4. Tidligere museumsdirektør ved Kulturhistorisk museum og professor emeritus Egil Mikkelsen, er den som gjennom mange år har fremmet forvaltningsansvaret for kulturminnene i Spydeberg. Han kjenner Spydeberg godt. Han har gjennomført utgravinger i kommunen og har bidratt til at Spydebergs kulturminner har fått det vernet de skal etter loven. Spydebergsamfunnet er ham og hans forvaltningskolleger stor takk skyldig for at uerstattelige verdier ikke har gått tapt. Mikkelsen kommenterer lokalhistoriearbeidet i Spydeberg som etterord i bind 4. I nyere tid har samarbeidet med fylkeskonservatoren i Østfold og Riksantikvaren hatt stor faglig betydning.

Jan Brendalsmo har påtatt seg oppgaven med å skrive kapitlet «Kirker, kirkesteder og kirkehistorie i Spydeberg». Brendalsmo har gjennom sin karriere hos Riksantikvaren og Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) blitt en av de fremste innen kirkestedshistorie og religionshistorie på fagfeltet som omhandler overgangen fra vikingtid til middelalder. Han setter Spydeberg inn i de større sammenhengene i disse tidsperiodene. Innblikk i levekårene i Spydeberg i middelalderen presenteres i hans kapittel i bind 4. Brendalsmos bidrag utfyller det bildet som Torleif Skulbergs bygdebokbind fra 1949 med tittelen «Kirker, prester, prestegård», ga.

Geolog Rolf Sørensen med forskningsbase på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, er en av de fremste av dagens spesialister innen kvartærgeologi. Kvartærgeologien omfatter blant annet studier av hvordan landskapsformene har blitt til gjennom istidene. Hans kompetanse om hvordan innlandsisen trakk seg tilbake for om lag ti tusen år siden, blir referert til av de som er vitenskapelig engasjert i arbeidsfeltet. Han nyter stor internasjonal anerkjennelse. Paleoarkeo- log Lasse Jaksland har bidratt med gode råd og kartmateriale. Ettersom nye forskningsresultater har kommet til, har Rolf Sørensen sammen med Lasse Jaksland bidratt med oppdatert kunnskap om hvor iskanten lå til ulike tider under landhevingen. Spydeberg bygdebokkomité er takknemlig for at Rolf Sørensen har gitt oss oppdaterte fagbetraktninger om alderen på steinalderfunnene i Trollerudåsen. Mer om Spydeberg som øyer i den ytre skjærgården, kan leses i bind 4.

I samme bind presenterer Olav M. Skulberg og Vidar M. Skulberg erfaringer fra sine mangeårige studier og observasjoner av værlag og naturfenomener. De setter dette i sammenheng med Wilses meteorologiske arbeider og gir oss miljørelaterte trekk av Spydebergs klimahistorie. Per Kristian Skulberg tar for seg gammel og ny kunnskap om Spydeberg i forhistorisk tid. Han har i mange år arbeidet på fagfeltet som handler om kulturlandskapets historie fra den første faste bosettingens tid og fram til i dag. Han legger fram det vi vet, og presenterer hypoteser der tolkningsgrunnlaget er for svakt for sikre slutninger. Dette er omstridte problemstillinger der historikere, arkeologer og antropologer ofte har motstridende oppfatninger. På veien til økt kunnskap mener vi det er riktig å presentere et detaljrikt lokalt materiale, samt å forsøke å bedømme dette i relevante sammenhenger for Spydeberg.

Eirik Juel forteller i bind 5 inngående om livet i Spydeberg de siste hundreårene. Han har saumfart et omfattende kildemateriale og bygger blant annet på kildematerialet Anton Liverud (1879-1951), Syver Liverud (1916-1997), Arnt Sandem (1882-1971), Ingrid Nesje (1926-2017), Henry Rogstad (1922-2006) og Annie Trommelberg (1914-1998) i sin tid samlet inn. Juel har lagt vekt på å fortelle historien om hverdagslivet til den jevne mann og kvinne i Spydeberg. Mye av det han legger fram vil mane til ettertanke.

Per Fugelli sa at «politikk – det er å stelle med flokken sin». I en verden med utbredt demokratisk underskudd og ofte brutal despotisme, er det tankevekkende å lese om utviklingen av styre og stell i et lite lokalsamfunn som Spydeberg. Den politiske historien blir i slik sammenheng framhevet. Når det gjelder bygdas kulturliv, som i vesentlig grad er basert på frivillighet, dugnad og samhandling, er dette gitt god plass i bind 5.

Det å skrive en historiebok er ingen fasit på hvordan ting har vært. Vi er alle farget av vår oppvekst og utdannelse og våre erfaringer. Dette igjen vil gjenspeile seg i hva forfatteren vektlegger i framstillingen. Selv om en tilstreber å gi både plass til og omtale av alle ulike sider av lokalsamfunnet, vil det helt sikkert være lesere som synes noen områder mangler eller har fått for liten behandling i forhold til andre temaer. Rammen for prosjektet har vært fire år, og det var satt som forutsetning for arbeidet at det ble avsluttet før Spydeberg gikk inn som del av en ny kommune. Det gjorde det nødvendig med noen prioriteringer og avgrensninger. Den som leser kapitlene om kommunens tilbud innenfor skole, forvaltning, helse og omsorg m.m., vil se at detaljeringsgraden i fremstillingen blir vesentlig lavere etter 1975-80. Grunnen til at vi har valgt dette skillet, er ikke tilfeldig. Når vi kommer til 1970-tallet er de aller fleste forutsetningene, særlig innenfor lovverket av offentlig forvaltning og tjenester, på plass. Et avtaleverk som regulerer det samfunnet vi tar som gitt. De påfølgende årene fram mot dagen i dag er på mange måter bare en videreutvikling av grunnmuren til det velferdssamfunnet vi kjenner. Vi håper at vi med våre prioriteringer allikevel har klart å lage en framstilling som gir leseren et godt grunnlag til å forstå det Spydebergsamfunnet vi har i 2019.

Solvår Beitmann har vært trofast korrekturleser til alle fem bindene av bygdebøkene. I det første bindet leste hun korrektur sammen med Dag A. Brynildsen, men i resten av bokserien har hun lest korrektur alene. Med unntak av det første bindet, har Asmund Aasen vært fast illustratør. I det første bindet var det Arild Melby (1925-2015) som hadde ansvaret for karttegningene. Øystein Grøvle (1931-) har av helsegrunner ikke deltatt i redaksjonen denne gangen. Ingrid Nesje, som gikk bort i 2017, rakk akkurat å få ferdig sine innspill til bind 5 før hun døde. Gjennom hele dette bygdebokarbeidet har hun sikret at opplysninger fra nyere tid har vært så korrekte og oppdaterte som mulig.

Trond Egil Huseby (1948-) har via sitt internasjonale nettverk, og med sin universitetsbakgrunn innen historie og filologi, vært styrkende for det oppnådde resultatet. Det samme gjelder Petter Anton Unnerud (1946-) som kjenner bygda ut og inn. Med sin genuine fortellerevne og store kontaktflate i bygda har han bragt viktig informasjon inn i bygdebokarbeidet. Med unntak av gårdsbildene i det første bindet, som er fotografert av Ole Henrik Storeheier (1984-), har Petter Anton tatt de aller fleste gårdsbildene i bøkene. Dessuten sørget han for at betydelige deler av Landbrukslagets kapital ble stilt til disposisjon for bygdebokarbeidet.

Vi som utgjør Spydebergsamfunnet bør være stolte og takknemlige for at Spydeberg kommune har forstått verdien av å satse på bygdebokarbeidet. Uten Spydeberg kommunes velvilje hadde vi ikke hatt bygdebøkene. Ved siden av Landbrukslagets kapital har Spydeberg Sparebanks økonomiske bidrag vært den økonomiske ryggraden i prosjektet gjennom nesten fire tiår. Det har sikret framdrift og trygge rammer for arbeidet. I tillegg til hovedsponsorene, har midlene fra Inger Julie og Ole Thorvald Moens legat, sammen med bidrag fra Asmund Haare, vært av stor betydning.

I 1983 anmodet bygdebokkomiteen alle interesserte til å bidra med kunnskap og forslag som kunne ha betydning for arbeidet. Mange har stilt opp med kunn- skap, idéer og bilder. Vi vil rette en særskilt takk til alle dere som på den måten har hjulpet til å gjøre stoffet rikere og mer interessant.

Kunnskapsbøkene som nå foreligger, vil sammen med Lokalhistorisk samling, utgjøre et grunnlag til videre studier av den spennende rikdommen av natur og kultur i vårt område.

Spydeberg i november 2019

Eirik Juel      Trond Huseby      Olav Magnus Skulberg      

Per Kristian Skulberg      Petter Anton Unnerud

Indre Østfold inn i en ny tid – Spydeberg i samspill med bygdene omkring

Når Spydeberg fra 1. januar 2020, sammen med Hobøl, Askim, Trøgstad og Eids- berg, går inn i en ny stor kommune, er det særlig to ting som blir viktig: Utvik- ling av fellesskapsfølelse og bevaring og videreutvikling av lokale møteplasser og samspillsarenaer. Dette er først og fremst politikernes ansvar. Men det er fortel- lingene som fortelles, som vil kunne avgjøre om vi sammen skal kunne lykkes. Til det trenger politikerne både naturviterne og kulturgeografene. I vår sammen- heng her omfatter det alle som på faglig og frivillig grunnlag, arbeider med liv og virke i Indre Østfold, før og nå.

Det gode med Indre Østfold er at vi tilhører samme natur- og kulturgeogra- fiske region. La oss gjøre et enkelt overblikk: Gjennom jordens oldtid ble de høye fjellene i vårt område slitt ned til det slette- og åslandskapet vi finner hos oss i dag. Jordskorpa ble også foldet sammen slik at elvene og bekkedalene for det meste går i retning nord-sør. Da den store innlandsisen, etter mange istider, smel- tet bort for om lag ti tusen år siden, hadde den lagt igjen flere tverrgående trinn med sand og stein. Av disse er Monaryggen den aller største. Den strekker seg gjennom hele Indre Østfold. Under isavsmeltingen fungerte breelvene som rene høytrykkspylere. I de jordlagene som ble liggende igjen fra den gangen dette var havbunn, dannet breelvene de dype ravinedalene som kjennetegner Indre Øst- folds landskap. Det er denne gamle havbunnen som gjør Indre Østfold til et av Norges største kornkamre og til et svært attraktivt sted å bo. Kornakset i det nye kommunevåpenet er derfor både velvalgt og betegnende.

Som Indre Østfoldinger bør vi være oppmerksomme på de to betydnings- fulle linjedragene som krysser hverandre. Aksen nord-sør er Glomma – Nordens største elv – og aksen øst-vest er istidsmorenene. I eldre steinalder var nok nord- sørlinjen, Glomma, mest bestemmende for livene de levde her. Seinere kom dyr- kingsområdene på de tverrgående moreneryggene og leirslettene til å bety mest, men Glomma og «landet rundt Glomma» er uløselig bundet sammen som et vik- tig grunnlag for våre liv i dag.

Det er likheten i livsgrunnlag, liv og virke som er det slående fellestrekket for hele Indre Østfold. La oss bruke denne virkeligheten, og fortellingene som sprin- ger ut fra den, til å bygge en felles identitet der vi kan glede oss over et flott leve- område. Det trengs, for vi ser noen utviklingstrekk globalt og nasjonalt som gir grunn til bekymring. Spaltisten Erling Kjekstad trakk dette fram i sin avisartikkel «To nasjoner i Norge?». Han viser til at det urbane Norge er i ferd med å bli et «annerledes land» i forhold til resten av Norge. Han trekker fram at de som bor i «Urbania» har mer og mer felles verdi- og tenkesett med innbyggerne i Lon- don, Paris og andre storbyer. Det til forskjell fra de felleskapsverdiene vi har vært kjent med i Norge etter andre verdenskrig. Riktignok har det alltid vært forskjell mellom overklassen i byene og landet forøvrig. «By og land – hand i hand» har aldri vært fullt ut virkeliggjort, men i dag synes avstanden større enn noen gang. Vi ser den samme tendensen i alle land.

Indre Østfold kommune er imidlertid i en særdeles gunstig posisjon til å kunne utvikle en verdifull fellesskapsfølelse. Det skyldes at ressursene og næringsgrunn- laget er jevnt fordelt i hele området. Vi lever spredt og har virksomheter rundt i

alle grender og tettsteder. Dersom vi i tillegg evner å se den naturmessige og his- toriske årsaken til hvorfor lokalsamfunnene våre er blitt som de er, vil vi bedre kunne verdsette dette felleskapet. Da vil vi også ta vare på det og utvikle det videre. Å lykkes med dette er viktigst for vår egne liv, men om vi skulle oppnå målet et stykke på vei, vil det også bli lagt merke til langt utenfor Indre Østfolds grenser.

Ved å satse på formidling av den naturrikdommen og den rike kulturarven vi har over hele Indre Østfold, kan vi være med på å bygge opp et bredere folkelig fellesskap. Ikke alle ønsker det. Noen politikere og agitatorer opptrer splittende og ønsker splittelse. Det koster alltid dyrt. Gjennom skaping av felles møteplas- ser og satsing på frivilligheten som en viktig drivkraft, kan vi klare å skape et rikt og levende Indre Østfoldsamfunn.

Spydeberg bygdebok har løftet fram det vi vet om det rike og spennende livet som ble levd i vårt område i eldre steinalder. Den gang folk levde i et skjærgårds- landskap og etter hvert et fjordlandskap. Denne Indre Østfoldarven alene er et godt grunnlag for en god fellesskapsfølelse. Legger vi til det som skjedde seinere da korndyrkinga tok til og husdyra kom inn, og ser vi på liv og virke gjennom bronsealder, jernalder og opp til vår tid, da vil vår felles historie gjennom flere tusen år kunne være bærebjelker. Det i et felles løft for et enda bedre levested. Dette gjelder ikke bare for dem som har gamle røtter i området, men også for alle som i løpet av de siste tiårene enten har flyttet fra andre kanter av landet eller har kommet fra andre land og hit til Indre Østfold. Ikke bare Spydeberg bygdebok, men også de eksisterende historiebøkene i Askim, Trøgstad, Hobøl og Eidsberg, vil på samme vis ha stor betydning for at vi skal kunne nå felles mål.

Spydebergs tidligere ordfører Stein Håland skrev en gang at det er framtidig utvikling som vil være viktigst. Men uten at vi har med oss historien, skrev han, er det vanskelig å kunne trekke de lange linjene for et lokalsamfunns utvikling. Kunnskap om vår lokale historie er noe av det aller viktigste grunnlaget vi har for å gjøre riktige veivalg for framtida.

Spydeberg bygdebokkomité ønsker at Stein Hålands tanker skal være en lede- tråd også for den nye Indre Østfold kommune. «Spydeberg bygdebok» (tolv bøker fordelt på fem bind) håper vi kan være et bidrag til at vi skal kunne nå disse målene.

Spydebergarkeologi

Spydebergs arkeologi har krysset mitt liv flere ganger gjennom mer enn 60 år. Første gangen var i historieboka på Folkeskolen i 1955. Her var det i kapitlet om bronsealderen en tegning av hellekistegrava fra Hylli. Den ble utgravd av A.W. Brøgger i 1915 og etterundersøkt av Einar Østmo i 2001-2002. Hylligrava, denne historieboka og en fantastisk folkeskolelærer (Bjarne Bjørndal, senere professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo) var begynnelsen på min fascinasjon for arkeologien. Under arbeidet med magistergraden om Nøstvetkulturen ved Uni- versitetet i Oslo i 1972, sto igjen Spydeberg sentralt, med sine mange steinalderbo- plasser og øksefunn fra eldre steinalder. Omkring 1900 arbeidet geologen, profes- sor W.C.Brøgger, med disse funnene for å belyse strandlinjeforskyvningene etter siste istid. Sønnen og arkeologen (senere professor) A.W. Brøgger studerte Nøst- vetøksene i Spydeberg, og han kartla og beskrev flere av steinalderboplassene i Spydeberg. Slik ble Spydeberg tidlig satt på kartet over norsk steinalderforskning. Jeg og kolleger har siden 1970-tallet vært opptatt av steinalderbosetningen i kom- munen, ikke minst langs Glomma, og hvordan denne har vært en viktig lokalise- ringsfaktor for bosetningen; først langs en lang fjordarm helt inn til Øyeren, etter hvert knyttet til elva og fosser og stryk her, til boplassene som etter hvert ble lig- gende ved et tidligere deltaområde innerst i en fjord i Spydeberg og Askim.

I mer enn hundre år har interesserte personer i Spydeberg vært opptatt av å lete etter og melde fra om funn som er blitt gjort. De gjaldt tidlig de mange steinalder- boplassene. På 1980-tallet ble det ved nydyrking på gården Skulberg, gjort funn av gjenstander og strukturer i undergrunnen, som måtte tyde på at det her var en boplass fra yngre bronsealder og førromersk jernalder. Undertegnede gravde ut og publiserte disse funnene på «Tvistein», som viste seg å være i alle fall fire hus- tufter fra den nevnte tiden. Senere hustuftundersøkelser, denne gangen som rene forvaltningsundersøkelser, er kommet til andre steder i Spydeberg. Gravhauger fra jernalderen er også blitt undersøkt.

Dette var bare noen eksempler på hvordan arkeologer, i samspill med lokale interesserte, har fått fram nye opplysninger om Spydebergs forhistorie. For største delen har arbeidet vært motivert i felles ønske om å utforske fortiden. På 1980- og 90-tallet hadde jeg ansvaret for forvaltningen av våre eldste kulturmin- ner i Østfold. Etter hvert ble det å sikre bevaringen av disse minnene et hovedfo- kus. Bevaringen skulle dels tjene til å kunne vise fram fortiden ved synlige minner i landskapet, dels å sikre et kildemateriale for fremtidig kunnskapsinnhenting. Dette er fortsatt ledetråden for det arkeologiske arbeidet vårt. Det gjelder, på en forsvarlig måte, å balansere vernet som skal bidra til formidlingen av vår eldste historie i landskapet, med behovet for ny kunnskap om denne historien. Spyde- berg har en rik og variert forhistorie, som nettopp gjennom slike avveininger, er med å skape grunnlaget for slike historier som fortelles i dagens bygdebok.

Oslo, 2. mai 2019

Egil Mikkelsen

Professor emeritus

Introduction

Do not think that

I come from a poor place!

The open sky has always been above me.

I have lived my life

with the Seven Sisters as neighbours and the wind as my friend.

I know the tracks of ants through fields of golden stubble,

but also longing’s royal mile of light where God’s footprints stand clear in the stardust.

I am a man. I have known greatness in being so incredibly small.

Hans Børli (1918-1989)

Under the sky

 

Hans Børli’s wise words apply to all people, at all times in all places. Børli’s words have served as a lodestone for the work of Spydeberg’s Local History Book com- mittee, right since work began in 1983. The result is 12 books, divided between five volumes. The first three volumes have the common title “People and homes – on old sites and new”, and deal with the history of settlement. The last two volu- mes have the common title “This happened in Spydeberg”. Volume 4: “From the Ice Age to the Age of Enlightenment” tells the story of Spydeberg from prehisto- ric times through to the end of the Middle Ages. Volume 5: “From the Reforma- tion to modern times” covers Spydeberg’s cultural history over the last centuries.

The natural and cultural heritage of Indre Østfold is both rich and varied. We believe that with the Spydeberg Local History Book project we have been able to lift the sky above people’s everyday lives a little. People living here today are richer than they perhaps realise. But knowledge from different fields must be communicated so that it is possible to grasp the depth of the well of information that nature and our history encompass. The same applies to the signs in the earth and the signs in the words that our predecessors have left behind. It is our hope that we have managed at least part of this challenge.

Right from the beginning of the project we have been conscious that the books should be just one of several fruits from this work. Our intention has been that the effort should contribute to greater awareness of the values that we have to look after, and ensure that young and old can take pleasure from the diversity to be found beyond the doorstep of each and every one of us. Exhibitions, excursions and newspaper articles have helped. There is no doubt that there is considerable potential for further work in the coming years. Researching one’s own local com- munity is, and should be, a continuous process. With the foundations that have now been laid, it is our hope that the conditions have been met for continuation of such work in the future.

In time it will be appropriate to establish digital access to the material. In the project up to now we have chosen, nevertheless, to follow the traditional book format. The paper edition has its own special qualities that can never be replaced by digital solutions.

The intention is that the books should be of interest for both people moving to Spydeberg and those who have lived long in the countryside. In “People and homes – on old sites and new” we have divided the village into smaller areas that are considered individually. It is no secret that the parts of the landscape that are bounded by streams and rivers may have been the places where family groups of hunter-gatherers first settled in our district to till the soil. In volumes 4 and 5 we deal with Spydeberg as a whole in a more or less chronological presentation.

We have chosen, in this modern age characterised by extensive international interaction, to present Spydeberg in such a way that it can be of interest out- side our local boundaries. Scientific source material is available today as a global development legacy. It has therefore been natural for us to bring in appropriate and relevant expertise covering the various fields. We hope and believe that the manner of conveyance characterises the result. We have seen that the work on Spydeberg has been noticed both nationally and internationally. Since 1983 the project has been presented in several relevant international arenas. For example, the books are included in the university libraries of Harvard and Berkeley, and in 2015 the Library of Congress in Washington included the books in its Scandi- navian collection. Based on both the method and result the books have attracted attention as a local history with global relevance. It is interesting to note that Bib- liotheca Alexandrina in Egypt received volume 1 in 2005. The Linnean Society of London has shown considerable interest in the project and the books, while the same is true of the Swedish Linnean Society in Uppsala, Uppsala University and Denmark’s AQUA Aquarium and Wildlife Park in Silkeborg.

The Local History Book project has been privileged over many years to bene- fit from the expertise of the world renowned Professor of Geography David Lowenthal. In volume 2 he wrote the essay: “The Spydeberg landscape – a living legacy”. Professor Lowenthal died in September 2018 at the age of 95. We conti- nue to benefit from the international network that he opened for the Spydeberg Local History Book committee. He visited Spydeberg on a number of occasions. We consider it fitting to repeat his admonition:

“The welfare of the future, as Spydeberg and its people, past and present, help to illustrate, is not a frill or a luxury; it is the essential and inescapable responsibility of the present. ”

Since Spydeberg has a wealth of significant archaeological traces, it has been important to work together over the years with leading Norwegian archaeolo- gists. Anders Hagen (1921-2005), one of the most prominent Norwegian archae- ologists, wrote a short paper in 1990 for the Local History Book’s cultural history volume. This is now included in the introduction to volume 4. Professor Emeritus Egil Mikkelsen, former Director of the Museum of Cultural History, has worked for many years to preserve Spydeberg’s cultural heritage. He knows Spydeberg well. He has carried out a number of excavations in the municipality and has contributed to Spydeberg’s cultural heritage obtaining the necessary protection under the law. Spydeberg owes him and his conservation colleagues much gra- titude for preventing the loss of irreplaceable values. Professor Mikkelsen com- ments on local history work in Spydeberg in a postscript to volume 4. Recently, cooperation with the Directorate for Cultural Heritage, both at county level and nationally, has been of considerable importance.

Jan Brendalsmo has taken on the task of writing a chapter “Churches, places of worship and church history in Spydeberg”. Throughout his career at the Directo- rate for Cultural Heritage and at the Norwegian Institute for Cultural Heritage Research he has been a leading researcher in church and religious history, and particularly the transition from the Viking era to the Middle Ages. He places Spydeberg in a broader perspective during these periods, as well as presenting an insight into living conditions in Spydeberg in the Middle Ages in his chapter in volume 4. Jan Brendalsmo’s contribution extends the picture given by Tor- leif Skulberg’s Local History Book volume from 1949 entitled “Churches, priests, vicarage”.

The geologist Rolf Sørensen, based at the Norwegian University of Life Sciences in Ås, is a leading specialist in Quaternary geology. Among other things Quaternary geology covers the study of how landscape forms developed during the ice ages. His expertise with respect to how the inland ice receded roughly 10,000 years ago has been sought out by many scientists working in this field and he enjoys wide international recognition.

The paleo-archaeologist Lasse Jaksland has contributed both valuable advice and cartographic material. As the results of new research have become available, Rolf Sørensen together with Lasse Jaksland have updated our knowledge on where the edge of the ice lay at different times as the land rose. The Spydeberg Local History Book committee is grateful to Rolf Sørensen for giving us updated expert assessments on the age of the Stone Age finds on Trollerudåsen. More information on Spydeberg as islands in the outer skerries can be found in volume 4.

In the same volume Olav M. Skulberg and Vidar M. Skulberg present their experience from many years’ study and observation of weather and natural pheno- mena. They place this in the context of Wilse’s meteorological work and gives us an environment-related view of Spydeberg’s climate history. Per Kristian Skulberg writes on both old and new information about Spydeberg in prehistoric times. For many years he has studied the history of the cultivated landscape from the time of the first permanent settlement to the present day. He sets out what we know and presents hypotheses where the basis for interpretation is too weak for secure conc- lusions. It is acknowledged that this is a field where historians, archaeologists and anthropologists often have conflicting opinions. However, in an effort to increase our knowledge, we believe it is right to present local material that is rich in detail and attempt to assess it in contexts that are relevant for Spydeberg.

In volume 5 Eirik Juel describes life in Spydeberg during the last century. He has collected extensive material and draws, among other things, on source material gathered over the years by Anton Liverud (1879-1951), Syver Liverud (1916-1997), Arnt Sandem (1882-1971), Ingrid Nesje (1926-2017), Henry Rog- stad (1922-2006) and Annie Trommelberg (1914-1998). Juel has focused on tel- ling the story of everyday life of people in Spydeberg. Much of what he presents will waken memories.

Per Fugelli said “Politics – it’s about looking after your people”. In a world where there is a widespread democratic deficit and often brutal despotism, it is thought provoking to read about the development of governance and wel- fare in a small local society such as Spydeberg. In such context prominence is given to the local political history. Spydeberg’s cultural life, which for the most part is based on people working together voluntarily, is given good coverage in volume 5.

Writing a history book is not a blueprint of how things have been. We are all coloured by our upbringing, our education and our experiences. This again will be reflected in the matters to which an author gives emphasis when writing. Even if one endeavours to give space to and describe all sides of local society, there will certainly always be readers who think that some areas are lacking or have recei- ved little consideration in relation to other subjects. The timeframe for the project has been four years, and it has been a condition for the work that it is completed before Spydeberg becomes part of a new municipality. This made it necessary to set some priorities and some limits. Those reading the chapter about the muni- cipality’s provision within schooling, administration, health and social care etc. will see that the degree of detail presented is significantly less after 1975-80. We have not chosen this dividing point at random. When we come to the 1970s most of the conditions, particularly within legislation on public administration and ser- vices, are in place. We take as given the contractual framework that regulates our society. The subsequent years up to today are in many ways just a continuation of the foundations of the welfare state with which we are familiar. We hope nevert- heless, with the priorities we have chosen, that the account we have written gives the reader a good basis to understand the society that we have in Spydeberg in 2019.

Solvår Beitmann has been our faithful proof reader for all five volumes of the Local History Book. In the first volume she read the proofs together Dag A. Brynildsen, but in the remainder of the series she has undertaken this task alone. With the exception of the first volume Asmund Aasen has been our reta- ined illustrator. In the first volume Arild Melby (1925-2015) was responsible for drawing the maps. Due to ill health Øystein Grøvle (1931-) has not been able to participate in editing on this occasion. Ingrid Nesje, who died in 2017, was just able to complete her contribution to volume 5 before her death. Throughout the whole Local History Book project, she worked tirelessly to ensure that informa- tion from more recent times was as correct and up to date as possible

Trond Egil Huseby (1948-), with his international network and university back- ground in history and philology, has been a strengthening influence on the pro- ject’s outcome. The same is true of Petter Anton Unnerud (1946-) who knows the village inside and out. With his genuine storytelling skills and extensive network in Spydeberg, he has brought important information to the work on the Local History Book. With the exception of the farm photographs in the first volume, which were taken by Ole Henrik Storeheier (1984-), Petter Anton Unnerud has taken almost all the farm photographs in the books. In addition, he was instru- mental in making available funding from Landbrukslaget for the work on the Local History Book.

As Spydeberg residents we should be proud and grateful that Spydeberg muni- cipality has understood the value of theproject – without Spydeberg municipa- lity’s goodwill, we would not have had the Local History Book. In addition to funding from Landbrukslaget, Spydeberg Sparebank’s financial contribution has been the project’s economic backbone over almost four decades, enabling the work to progress within a secure framework. In addition to the main sponsors, funds received from Inger Julie Moen and Ole Thorvald Moen’s legacy, together with a contribution from Asmund Haare, have been of great importance.

In 1983 the Local History Book committee encouraged everyone who was inte- rested, to contribute knowledge and suggestions that could be relevant to the work. Many have come forward with information, ideas and pictures. We would like to thank in particular all of you who in this way have helped to make the material richer and more interesting.

The works that have now been completed, together with the local history col- lection, constitute the basis for further study of the exciting wealth of nature and culture that we have in our district.

Spydeberg, November 2019

Eirik Juel       Trond Huseby       Olav Magnus Skulberg    

Per Kristian Skulberg       Petter Anton Unnerud

Spydeberg’s archaeology

Spydeberg’s archaeology has crossed my life on several occasions over a period of more than 60 years. The first occasion was in a history book at primary school in 1955. A chapter on the Bronze Age included a drawing of the grave chamber at Hylli. This was excavated by A.W. Brøgger in 1915 and further investigated by Einar Østmo in 2001-2002. The Hylli grave, this history book and a fantastic pri- mary school teacher (Bjarne Bjørndal, later professor in pedagogy at the Univer- sity in Oslo) was the beginning of my fascination with archaeology. During work on my master’s degree thesis on the Nøstvet culture at the University in Oslo in 1972, Spydeberg once again occupied a central position with its many settlement sites and axe finds from the early Stone Age. Around 1900 the geologist, Profes- sor W.C. Brøgger, worked with these finds to illustrate the shift in the coastline after the last ice age. His son, the archaeologist (and later professor) A.W. Brøg- ger studied the Nøstvet axes and mapped and described several of the Stone Age settlement sites in Spydeberg. This served to put Spydeberg on the map of Nor- wegian Stone Age research at an early date. Since the 1970s colleagues and I have studied Stone Age settlement in the district, not least along the Glomma, and how the river’s history has been an important factor in determining settlement patterns: firstly beside a long fjord arm reaching as far as Øyeren, over time along a river with its waterfalls and rapids, and from there to settlement sites on what was once a delta at the head of a fjord bordering Spydeberg and Askim.

For more than a century people in Spydeberg have been interested in uncove- ring the past and publishing the finds that have been made. From the beginning this was the case with the many Stone Age settlement sites. In the 1980s ploug- hing at the Skulberg farm uncovered artefacts and underground structures indi- cating that the site must have been settled from the time of the later Bronze Age and before the Iron Age. The undersigned excavated and published these finds (which proved to be the foundations of four longhouses) in «Tvistein». Subsequ- ent investigations of longhouse foundations have been carried out at other places in Spydeberg, and burial mounds from the Iron Age have also been studied.

These are just a few examples of how archaeologists, working with interested local people, have revealed new information about Spydeberg’s prehistory. For the most part the work has been motivated by a common wish to research the past. In the 1980s and 90s I was responsible for management of our oldest cul- tural heritage in Østfold. Over time securing protection of this heritage became an important priority. Protection should serve partly to be able to illustrate the

564 BIND 4 / ISTID TIL OPPLYSNINGSTID

past with visible features in the landscape and partly to secure source material for future research. These objectives continue to be the guiding principles for our archaeological work today. It is a matter of balancing, in a justifiable manner, pro- tection that will contribute to communicating our oldest history in the landscape, against the need for new knowledge about such history. Spydeberg has a rich and varied prehistory, which precisely through such balance, creates the foundation for the stories told in today’s «bygdebok».

Oslo, 2 May 2019

Egil Mikkelsen

Professor Emeritus

A new epoch begins in Indre Østfold – Spydeberg and the surrounding communities come together

When on 1 January 2020 Spydeberg joins Hobøl, Askim, Trøgstad and Eidsberg in a new large municipality there are two things that will be important: the devel- opment of a communal sense and the preservation and further development of local meeting places that serve as arenas for interaction. This is first and foremost the responsibility of politicians. But there are stories that can be told that could determine whether we will be able to succeed together. For this the politicians need both natural scientists and cultural geographers. In our context this includes everyone who on a professional or voluntary basis is engaged with life and work in Indre Østfold.

The advantage we have in Indre Østfold is that we belong to the same natu- ral geographic and cultural geographic region. Let us take a quick look: Back in geological times the mountains in our area were worn down to the hills and fields we find today. The earth’s crust was also folded so that our rivers and streams mostly flow in a north-south direction. When the huge area of inland ice melted away roughly 10,000 years ago, it left behind in stages several lateral deposits of sand and stone. Monaryggen is the largest of these ridges, and stretches through the whole of Indre Østfold. During the period of thaw, the glacial rivers acted as high-pressure jets to scour Indre Østfold’s deep ravine valleys in what at that time was the seabed. It is what was once the seabed that makes Indre Østfold one of Norway’s largest “bread basket” districts and a very attractive place to live. The ear of corn in the municipality’s coat of arms is therefore both well-chosen and representative.

As residents of Indre Østfold we should therefore keep in mind the two signifi- cant geographic features that cross each other. The north-south axis is Glomma, the Nordic region’s largest river, and the east-west axis is defined by the glacial moraines. In the early Stone Age the north-south line Glomma was the most important for the inhabitants of our district. Subsequently the areas of cultivation on the lateral moraine ridges and flat clay land came to be the most important. But Glomma and "the country around Glomma" is irrevocably bound together as an important foundation for our life today.

The similarity in the basis for existence, life and work, is the distinguishing

common characteristic for the whole of Indre Østfold. Let us use this reality – and the stories that spring from it – to build a common identity where we can take pleasure in such an attractive place to live. This is necessary, because we see developments, both globally and nationally, that give us grounds for con- cern. The columnist Erling Kjekstad raised these issues in his newspaper article "Two nations in Norway?". He maintained that urban Norway was becoming a “different country” from the rest of Norway. He suggested that people living in "Urbania" have more and more common values and ways of thinking with those who live in London, Paris and other major cities, and that these differ from the community values we have known in Norway since the Second World War. There has admittedly always been a difference between the over-class in the towns and the rest of the country. The reality has never really been “town and land – hand in hand”, but today the distance seems greater than ever, and we see this in all countries.

It is precisely in this situation that Indre Østfold municipality is perhaps in a particularly favourable position for developing a valuable sense of commu- nity. The reason for this is that both resources and business are evenly spread throughout the whole area. Our population is widely dispersed and businesses can be found in every town, village and hamlet. If in addition we are able to see the natural and historical reasons for this, we will be better able to put a price on it as a value that we can jointly protect and further develop. The most important thing will be to succeed in this for our own sake. But if we set such a goal and go some way to achieving it, this could be noticed far outside Indre Østfold’s bor- ders.

Through efforts to convey the rich natural environment and cultural herit- age we have throughout the whole of Indre Østfold, we can perhaps build up a broader community. Not everyone in the country wants this. Some politicians and agitators both want and seek to be divisive. This has a high cost for everyone. Rather, through the creation of common meeting places and commitment to vol- untary action as an important driving force, we can build up a rich and vibrant community in Indre Østfold.

The Spydeberg Local History Books have described what we know about the rich and challenging life that was lived in our area in the early Stone Age when we were first a landscape characterised by skerries and subsequently a fjord land- scape. This Indre Østfold heritage alone is a good foundation for a strong sense of community. If we add what happened later when corn and cattle came in, and look at life through the Bronze Age, the Iron Age and right up to our times, then our common history over several thousand years could serve as the columns that support our aspirations towards an even better place to live. This applies to people with old roots in the district, but also to all those who have come from other countries or have moved from other parts of Norway. Not only the Spyde- berg Local History Books, but also the existing history books in Askim, Trøgstad, Hobøl and Eidsberg will in the same way be of great importance in enabling us to reach our common goal.

Spydeberg’s former mayor Stein Håland once wrote that it is what happens tomorrow that will be most important. But without taking account of our history, he wrote, it is difficult to set the right path for a local community’s development. Knowledge of our local history is one of the most important foundations for making the right choices for the future.

The Spydeberg Local History Book Committee agrees with Stein Håland and hopes that his thoughts can guide the new Indre Østfold municipality into the future. With the 12 books that together comprise the five volumes, we hope that the project can contribute to achieving such a goal.